Eg har en sick pro bror. De kalle han for the pirate, for d han nesten lurte den 1337 systerå hans te å kjøba en evigt store server te an. D e nemligt d han trenge meg for. Sjøl om han egentlig syns eg e n00b. Eg seie bare: Du e n00b! E nemlig bare eg så he et evig pro visa så han kan bestilla den uber datarock grilldressen og de evig pro dvd-ane. Lett at eg eie han evigt der då :p Endelig har han liksom forstått at dvda ska kjøbas ikkje lastas ner. Tog si tid, men d ska jo litt te for å bli liga 1337 så systerå. Zomg. Zomg. Rofl. Knofl.
Tilfelle du va litt n00b og ikkje heilt tog d me den serveren, så e eg litt imot at bror min e kriminelle og laste ner ting og sånn. Syns ikkje d e så evigt gudd eg. Derfor nekte eg å la an bruga d evig pro visa korte mitt på å støtta kriminell virksomhet og wow-speling. E jo liga stolte av bror min kver gong han slutte å spela wow, men så e d på an igjen. Earl, eg tar deg neste gong på karaten, og du vett knebe mitt, eie deg i rofl knofl :P Så når han sko ha den serveren då så nekta eg å betala, men når han sko henta pakken i posten i et sick regnvær, så måtte eg jo ud me bilen å kjøra an ner. Endte opp me at an kjypte en topp te meg på cubus på salg som plaster på såret. Zomg, d va n00b å sei. Jaja..bare vente eg te bror min får haxa java på pcen min så e eg jo evig thankful liksom really ass, for at han fiksa pcen min te slutt. Han he jo litt skills og då han bror min! EZ!
mandag, juli 30, 2007
søndag, juli 29, 2007
Sommer...
En sommer som har forsvunnet i regn, harry potter smilelapper, er dere klare rop og store gode myke bamser.
En rar sommer.
En sommer som gjør meg tom, som gjør at jeg ennå venter på sommeren som ikke kommer.
En sommer med mye jobbing og mange venner.
En sommer uten kirke, cellegruppe og bibellesning, men en sommer der Guds hånd har grepet min om armen min har blitt aldri så lang og jeg
føler meg aldri så langt vekke...
En sommer med venner som kommer hjem, og venner som snart reiser videre.
En sommer uten krokket og brunfarge.
En sommer med bare to badeturer, ingen strandtur, ingen telttur, ingen sov under åpen himmel tur.
En sommer som gjør meg stresset, som jeg er utslitt av.
En sommer hvor jeg ikke forstår hvordan voksne folk klare å lage middag, vaske huset, passe barna, male taket og klippe hekken i hagen etter en åtte timers lang arbeidsdag
Men selv i en slik sommer finnes de gode høydepunktene, de gode øyeblikkene
som en vel kan kalle magiske. En liten gjest som smiler. Kaldt, vått gress under
føttene en kald, mørk sommernatt. En god velkomstklem. En ny seier i settlers. En gourmetmiddag. En sushi(?)
500 poeng i buzz. Å vaske ut balsam fra et glatt mykt hår.
En ond sirkel
Det regner. Derfor kjører jeg til jobb. Derfor reiser alle til syden. Derfor regner det.
tirsdag, juli 10, 2007
en edderkopp
En svær nasty edderkopp kravler stille opp og ned mellom mine bibelvers og bilder
Akkurat nå har den gjemt seg bak et skjell på sjøkunsten min
Jeg kjenner at det egentlig er litt ekkelt
At jeg egentlig har lyst å skrike å leke jente (som jeg jo forsåvidt er..) og vekke Georg å si at han må fjerne den
Eller gjøre som jeg pleier, å fjerne den selv
Men jeg tror jeg skal la den være
Tror den har gjemt seg fordi den venter på bytte sitt
Hmm...tenkte jeg skulle få noe fornuftig idealistisk, filosofisk eller teologisk ut av dette her...men det er sommer og hjernen er blåst fra all fornuft, kofferten er ennå ikke pakket selv om hele dagen var satt av til det, støvsugeren står og venter på å få ferdiggjordt kjellestua og magien på kvadrat har rundet av. Klokken er 12, og det er back to business.. Ingen mere fortryllet askepott. Bare en drøss med oppgaver som må gjøres før jeg reiser på leir om 12 timer. Savner skole, andakter, kirka, stabsmøter, bønn, folk og Gud. Og et klart hode. For nå er det bare rart.
Hmm..nå husker jeg hvordan jeg skulle runde av edderkoppen...
Folk sier stadig jeg er så snill i det siste
Skjønner ikke det jeg.. men er vel derfor jeg lar edderkoppen leve også..
Akkurat nå har den gjemt seg bak et skjell på sjøkunsten min
Jeg kjenner at det egentlig er litt ekkelt
At jeg egentlig har lyst å skrike å leke jente (som jeg jo forsåvidt er..) og vekke Georg å si at han må fjerne den
Eller gjøre som jeg pleier, å fjerne den selv
Men jeg tror jeg skal la den være
Tror den har gjemt seg fordi den venter på bytte sitt
Hmm...tenkte jeg skulle få noe fornuftig idealistisk, filosofisk eller teologisk ut av dette her...men det er sommer og hjernen er blåst fra all fornuft, kofferten er ennå ikke pakket selv om hele dagen var satt av til det, støvsugeren står og venter på å få ferdiggjordt kjellestua og magien på kvadrat har rundet av. Klokken er 12, og det er back to business.. Ingen mere fortryllet askepott. Bare en drøss med oppgaver som må gjøres før jeg reiser på leir om 12 timer. Savner skole, andakter, kirka, stabsmøter, bønn, folk og Gud. Og et klart hode. For nå er det bare rart.
Hmm..nå husker jeg hvordan jeg skulle runde av edderkoppen...
Folk sier stadig jeg er så snill i det siste
Skjønner ikke det jeg.. men er vel derfor jeg lar edderkoppen leve også..
torsdag, juli 05, 2007
film og tv og sånn
Jeg lurer på om filmer og tv gjenspeiler sannheten? Eller er de bare de sykeste overdrivelser av ondskap og maktmisbruk, fantastiske kjærlighetshistorier og one night stand episoder? Kan mennesker virkelig være så onde? Drepe så kaldt? Planlegge de sykeste ran (som i ocean 11)? Være så forelsket at en er villig til å gjøre absolutt alt for sin utvalgte, inkludert selvmord, tortur og andre horrible mord? Finne drømmedaten etter bare et flørtende blikk på en bar?
Når jeg er en sjelden gang er syk og setter meg ned foran tv-skjermen må jeg si at hodet mitt blir forvirret og jeg mister grepet om hva som er virkelighet og hva som bare skjer på film. Og så skremmes jeg av hvordan vi påvirkes av det... For vi påvirkes vel? Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet hvordan et dødsfall i en bok kan fremskynde tårer eller hvordan en kommentar på bloggen kan føre til en panisk sjekking av nettet. Hvordan skaper da filmverdenens bilde av raske forhold, raske mord og raske biler et surrealistisk virkelighetsbilde for de som mater seg med slikt flere timer i døgnet? Hva gjør det med oss? Kan du med hånden på hjertet si du ikke blir påvirket? Det kan ikke jeg.
Jeg er en smule forvirret jeg!
Noen tanker etter at Eli har blitt forkjølet og sittet å sett på home and away, sin city, full house og noen andre serier jeg ikke har peiling på hva heter. Pluss at Eli kjente at hun savnet litt og blogge igjen...
Når jeg er en sjelden gang er syk og setter meg ned foran tv-skjermen må jeg si at hodet mitt blir forvirret og jeg mister grepet om hva som er virkelighet og hva som bare skjer på film. Og så skremmes jeg av hvordan vi påvirkes av det... For vi påvirkes vel? Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet hvordan et dødsfall i en bok kan fremskynde tårer eller hvordan en kommentar på bloggen kan føre til en panisk sjekking av nettet. Hvordan skaper da filmverdenens bilde av raske forhold, raske mord og raske biler et surrealistisk virkelighetsbilde for de som mater seg med slikt flere timer i døgnet? Hva gjør det med oss? Kan du med hånden på hjertet si du ikke blir påvirket? Det kan ikke jeg.
Jeg er en smule forvirret jeg!
Noen tanker etter at Eli har blitt forkjølet og sittet å sett på home and away, sin city, full house og noen andre serier jeg ikke har peiling på hva heter. Pluss at Eli kjente at hun savnet litt og blogge igjen...
søndag, juni 03, 2007
Et hav av mennesker. Et hav av tanker. Et hav av meninger. Et hav av trosforestillinger.
Og jeg, som en liten dråpe i det store havet, tror jeg har valgt rett.
Tror jeg har valgt den rette båten som går hjem dit vi alle søker. Kjekt for meg :P
Hvis jeg har rett...
Og hva så med alle de andre båtene og dråpene og tankene og ritene og troene.
Hvor havner de?
Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Hva gjør at jeg tror på Han mer enn alle de andre? Hvilke erfaringer har jeg som slår de andre? Hvordan skal jeg bevise min rett og deres feil? Hvordan kan jeg sette meg over de andre?
Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.
Kan en i det hele tatt leve med en så radikal tro i et postmodernistisk samfunn? Kan man i det hele tatt hevde å ha den eneste sannheten?
1+1= 2 = sant. 1+1 kan ikke bli 3, selv ikke med min dårlige hoderegning. En sannhet er en sannhet.
Er det bare et lykkespill at jeg har valgt det rette. En sjanse jeg er nødt til å ta? Jeg kunne sikkert blitt like engasjert, hatt de samme følelsene og erfaringene av at dette er det rette i en annen båt. Kunne sikkert funnet like mange godord om kjærlighet og nåde, like mange helbredelser og mirakler, like mange gode mennesker i en annen båt...
Kanskje kommer de alle hjem? Kanskje er Gud større enn vi tror?
Sikkert noen av de spørsmåla vi aldri får svar på uansett...spørsmål jeg egentlig prøvde å legge fra meg, men som har blomstret opp igjen i det siste. Spørsmål som rokker med den egentlig ganske så radikale troen min som tror på to utganger av dette livet, en himmel og en fortapelse, der hvor Jesus er eneste veien til himmelen...
Begynner å angre på at jeg ikke fulgte misjon i religiøs og kulturell kontekst timene på skolen. Begynner å forstå hvorfor de kjører dem sammen med studier av de andre religionene. Av og til må en løfte øynene fra sin egen tro og se på de andres. Det er et tungt løft og et vanskelig løft og jeg vet ikke om jeg ennå helt forstår alt det der...
Og jeg, som en liten dråpe i det store havet, tror jeg har valgt rett.
Tror jeg har valgt den rette båten som går hjem dit vi alle søker. Kjekt for meg :P
Hvis jeg har rett...
Og hva så med alle de andre båtene og dråpene og tankene og ritene og troene.
Hvor havner de?
Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Hva gjør at jeg tror på Han mer enn alle de andre? Hvilke erfaringer har jeg som slår de andre? Hvordan skal jeg bevise min rett og deres feil? Hvordan kan jeg sette meg over de andre?
Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.
Kan en i det hele tatt leve med en så radikal tro i et postmodernistisk samfunn? Kan man i det hele tatt hevde å ha den eneste sannheten?
1+1= 2 = sant. 1+1 kan ikke bli 3, selv ikke med min dårlige hoderegning. En sannhet er en sannhet.
Er det bare et lykkespill at jeg har valgt det rette. En sjanse jeg er nødt til å ta? Jeg kunne sikkert blitt like engasjert, hatt de samme følelsene og erfaringene av at dette er det rette i en annen båt. Kunne sikkert funnet like mange godord om kjærlighet og nåde, like mange helbredelser og mirakler, like mange gode mennesker i en annen båt...
Kanskje kommer de alle hjem? Kanskje er Gud større enn vi tror?
Sikkert noen av de spørsmåla vi aldri får svar på uansett...spørsmål jeg egentlig prøvde å legge fra meg, men som har blomstret opp igjen i det siste. Spørsmål som rokker med den egentlig ganske så radikale troen min som tror på to utganger av dette livet, en himmel og en fortapelse, der hvor Jesus er eneste veien til himmelen...
Begynner å angre på at jeg ikke fulgte misjon i religiøs og kulturell kontekst timene på skolen. Begynner å forstå hvorfor de kjører dem sammen med studier av de andre religionene. Av og til må en løfte øynene fra sin egen tro og se på de andres. Det er et tungt løft og et vanskelig løft og jeg vet ikke om jeg ennå helt forstår alt det der...
onsdag, mai 23, 2007
Blått!!!
Må nok dessverre innrømme at facebook har tatt fokuset mitt vekk fra blogging, og alle dere som ennå klarer å stå i mot presset om å legge tryne der.es ut på webben, nok kanskje går glipp av å se mitt...Har nemlig lagt ut både bilder fra Tysklandsturen (som var sjef!) og bilder av meg selv som blond og blå der ;) Men skal legge ut et her også...
Og nei, det er ikke parykk, og ja det er meg...og ja jeg har vært hårmodell og ja jeg er etterhvert litt fornøyd, og ja det er veldig uvant, og nei, jeg er ikke blåruss, men ja jeg er vikingfan (kanskje jeg skal gå på kamp) og ja jeg fikk pizza, hårprodukter og 2 minutt spotlight på en scene, og ja det var gratis, og ja det var gøy! Takk Linda :) Det va konge! Egentlig bør det å ha blått hår vær en sånn ting du bør ha gjordt i dette livet, så nå va det gjordt :)
lørdag, mai 12, 2007
Voksen?
Jeg var en gang en idealist.
Jeg hørte da noe om at alle ungdommer er idealister.
På samme måte som jeg hørte at alle ungdommer er religiøst søkende.
Men jeg var ikke som alle andre. Jeg var spesiell. Original. Gikk med spleisa klær. Og hatet når voksne lærere skulle fortelle meg hva som var normalt og ikke! Jeg var ikke normal!
Men egentlig var jeg vel bare en av alle de andre frika wannabe-luni forus-elevene.
Men så ble jeg kristen. Plentet meg inn på en vei, og den tolerante alt er relativt jenta ble etterhvert en radikal det finnes bare en vei, og den har jeg funnet, og den er rett, ikke bare for meg, men faktisk for deg også, det finnes ingen andre veier! En holdning som strider mot all min fornuft og alle andres post-moderne tanker, men fordi det tross alt ikke er jeg som baner frem denn eveien, men Jesus, velger jeg å klare å tro på det. Fordi det står i hans ord.
Og når jeg nå som KRL-student leser til eksamen om nyreligiøsitet, new age, alternativbevegelsen, gnostisime, mystisisme, okkulte bevegelser forstår jeg med ett at jeg var aldri så spesiell og original som jeg trodde. En har til og med skrevet lærebøker om tilfellet mitt og nå skal jeg ha eksamen i min tidligere tro.
Jeg var en gang en idealist. For et år siden kunne jeg aldri brukt 10 000 kroner på en USA-tur. Jeg kunne aldri gått ut og spist og gått på kino en gang i måneden. Jeg kunne aldri ha blitt en miljøsvindler som pendlet Norge på tvers. Jeg kunne aldri kjøpt nye klær. Kunne aldri kjøpt en sofa i en leilighet. Kunne aldri gått med sminke hver dag. For en måned siden kunne jeg aldri meldt meg inn i Facebook. Kunne aldri ha spist snop hver dag.
Vel...jeg var en gang en idealist. I dag merker både meg selv og kontoen min at mine idealistiske tanker svinner hen i et stort samfunnsideal som sier hvordan du skal reise på dyre ferieturer, sminke deg, kjøpe nye klær selv om klesskapet bokstavelig talt renner over og bruke mer tid på å finne nye venner i facebook enn å henge med virkelige venner. Jeg savner å være idealist. Kanskje begynner jeg å bli voksen. Jeg har jo til og med begynt å lese aviser.
Forhåpentligvis merker også vennene mine at jeg var en gang en idealist, men at jeg nå kan være litt mindre dømmende til en vanlig norsk livsstil så får jeg heller vende tilbake til Brasil en dag som en grådig sløser og igjen bli et lite barn og en ungdom og en idealist. 
Bare for å ikke fylle idealet om å ikke vise skittentøyvasken til all verden, så er det vel tydelig litt forskjell på mitt og min brors klesskap... (legg merke til at de to nedreste hyllene er fylt av bøker og tepper og at det egentlig bare er de øverste som fungerer som klesskap..) Lurer på om det er lettere for gutter enn jenter dette her...
tirsdag, mai 08, 2007
Dette setter jeg pris på:
- Et stabsmøte en mandagsformiddag med Vidar, Jim og Espen
- En lunsjpause på mhs en tirsdag formiddag
- Et møte med Anna og andre tenåringer en onsdag kveld
- En samtale med Inger en torsdag kveld
- En hengekveld med Kine og andre gode venner når de har fri og er hjemme en fredagskveld
- Et mors pizza-måltid med familien en lørdagskveld
- En vitnestund på møte en søndagskveld
- En tur ut i skogen, en bekmørk kveld, bare meg og Gud, min spinkle sang og bønn til Ham.
Takk Gud for et godt liv, fullt av slike fantastiske mennesker og slike fantastiske møter!
mandag, april 23, 2007
En trynebok...
"Velkommen til Facebook! Velkommen inn i den syndfulle verden! Velkommen inn i menigheten!" hilser mine allerede 60 "venner" meg mens de glade ser at de nå er en venn nærmere seierspallen i den store konkurransen: Hvem har flest venner!
Så da var det gjordt...Trynet mitt preger nå som så mange andres det som visst nok blir oppfattet som en bok, men som ingen måte kan slå en god lesestund i godstolen med teppe og kakao foran en knitrende peis. Ikke en gang kan det slå lesesalen på mhs og alle dens bøker.
Men at du nå kan lese dine venners liv som en bok, at du nå blir overvåket og terrorisert av 16 nye email hver dag fra en denne visse trynebok, det er sikkert det, og at blogging begynner å miste sin verdi og spenning det er det nok også en fare for. Enda verre er det kanskje at venner blir noen tryner du ser i en bok, minner litt om timelange jenteprater foran skolekatalogen (eller sjekkeboken som proffesoren min kaller den) og at en god venn som du kan snakke om alt med, gå på tur med, leke med, sitte i en god sofa med kanskje blir redusert til en overflatisk "står te melding?" på tryneboken.
Klart det skaper nye "vennskap" og kontakter med gamle venner...men om tastetid kunne byttest ut med pratetid...
Og tenk om de gode nyhetene om Jesus hadde spredd seg rundt like fort som denne tryneboken. Lurer på om jeg skal be han lage en profil, legge trynet sitt ut rett og slett og se hvor mange som tror på han og blir venner med han. Og da snakker jeg om en ekte venn, ikke bare et tryne i en bok venn. En venn som faktisk snakker et annet språk en sms-språket (selv om han kan nok det også) en venn som ikke bare snakker med deg på tryneboken men overser deg på bussen, en venn som faktisk overvåker og registrerer alle dine handlinger, ikke bare dem som skjer inne på tryneboken, men en venn som elsker deg for det om, selv om han ser alle dine svakheter, men først og fremst ser han på deg som akkurat den du er, et lite barn som han elsker så høyt at han døde for deg for å få kontakt med deg! (nei, han sendte ikke bare ut en automatisk mail fra denne tryneboken og ba deg bli vennen sin, han ofret faktisk seg selv fordi han ønsket et ekte vennskap med deg!)
Selv om han kanskje ikke har tryne sitt i denne boken, så er han faktisk villig til å bo i hjertet ditt! Du trenger ikke logge inn på noen kanal for å møte han, du kan bare åpne munnen din akkurat der du sitter akkurat nå og si, ja, Jesus, vil gjerne ha deg som venn jeg!
Kjære bestevennen min! Hjelp meg til å ikke forgå meg vill i denne tryneboken. Hjelp meg til å holde fast på de ekte venner og de ekte møter. På møter sammen med deg! På møter sammen med mine ekte venner! Ja hjelp oss alle til å ikke misbruke, men på en eller annen måte klare å lovprise deg med denne tryneboken også! Takk for alt du gjør for oss! Amen
Så da var det gjordt...Trynet mitt preger nå som så mange andres det som visst nok blir oppfattet som en bok, men som ingen måte kan slå en god lesestund i godstolen med teppe og kakao foran en knitrende peis. Ikke en gang kan det slå lesesalen på mhs og alle dens bøker.
Men at du nå kan lese dine venners liv som en bok, at du nå blir overvåket og terrorisert av 16 nye email hver dag fra en denne visse trynebok, det er sikkert det, og at blogging begynner å miste sin verdi og spenning det er det nok også en fare for. Enda verre er det kanskje at venner blir noen tryner du ser i en bok, minner litt om timelange jenteprater foran skolekatalogen (eller sjekkeboken som proffesoren min kaller den) og at en god venn som du kan snakke om alt med, gå på tur med, leke med, sitte i en god sofa med kanskje blir redusert til en overflatisk "står te melding?" på tryneboken.
Klart det skaper nye "vennskap" og kontakter med gamle venner...men om tastetid kunne byttest ut med pratetid...
Og tenk om de gode nyhetene om Jesus hadde spredd seg rundt like fort som denne tryneboken. Lurer på om jeg skal be han lage en profil, legge trynet sitt ut rett og slett og se hvor mange som tror på han og blir venner med han. Og da snakker jeg om en ekte venn, ikke bare et tryne i en bok venn. En venn som faktisk snakker et annet språk en sms-språket (selv om han kan nok det også) en venn som ikke bare snakker med deg på tryneboken men overser deg på bussen, en venn som faktisk overvåker og registrerer alle dine handlinger, ikke bare dem som skjer inne på tryneboken, men en venn som elsker deg for det om, selv om han ser alle dine svakheter, men først og fremst ser han på deg som akkurat den du er, et lite barn som han elsker så høyt at han døde for deg for å få kontakt med deg! (nei, han sendte ikke bare ut en automatisk mail fra denne tryneboken og ba deg bli vennen sin, han ofret faktisk seg selv fordi han ønsket et ekte vennskap med deg!)
Selv om han kanskje ikke har tryne sitt i denne boken, så er han faktisk villig til å bo i hjertet ditt! Du trenger ikke logge inn på noen kanal for å møte han, du kan bare åpne munnen din akkurat der du sitter akkurat nå og si, ja, Jesus, vil gjerne ha deg som venn jeg!
Kjære bestevennen min! Hjelp meg til å ikke forgå meg vill i denne tryneboken. Hjelp meg til å holde fast på de ekte venner og de ekte møter. På møter sammen med deg! På møter sammen med mine ekte venner! Ja hjelp oss alle til å ikke misbruke, men på en eller annen måte klare å lovprise deg med denne tryneboken også! Takk for alt du gjør for oss! Amen
tirsdag, april 17, 2007
Bolo de cenoura!
Era uma vez que a Eli descrobeu q tinha uma nova menina no appartemento, q sabia fazer comida boa demais! Espicialmente o bolo de cenoura dela era otima. Era tambem uma vez que a Eli foi embora do Brasil, pra Noruega, e queria fazer o mesmo bolo. A primeira vez nao deu certo, e o bolo ficou ruim. Entao a Eli perguntou a menina de novo, como, como fazer nesse bolo fantastisco. E ela respondeu e oreu para o bolo ficar bom.
Era uma vez, na verdade era hoje mesmo, que a Eli fez uma festa supresa pra uma amiga da Russia. Ela convitou um brasilerio e um amigo q ja ficou 5 meses no Brasil. E ela fez um bolo de cenoura no jeito brasileiro, batou no liquidificador e a masa ficou tudo bem...pelo menous bem melhor do q a ultima vez...e o liquidificador nao ficou tao quemada como a ultima vez :P Eli tirou do forno, e agora comecou ficar um pouco desperada...COMO FAZER A COBERTURA??? Ela foi pra msn, falou com dois amigos, e no final fez so um brigadeiro...
Mas o bolo nao ficou bom...ficou com um gosto de oleo...e pareceu que o fermento de po nao funcionou...Hmm...acho q tem so um jeito pra dar nesse adventura um final bom...A Eli tem que voltar pro Brasil, fazer a Neia fazer um bolo gostoso pra ela...
leite condensado..
...namnam...gostoso ne? :P (tenho so um lato de leite condesado agora...)
pronto!
Beijao pra vcs amigaos! :P :)
søndag, april 15, 2007
Bibellesninga har gått litt på skakke i det siste egentlig. Men denne uka har jeg endelig begynt å lest litt igjen, lest en del kule ting som jeg kribler litt etter å dele. Men jeg tror ikke jeg skal gjøre det :P Hihi...skal spare godbitene til talen min jeg skal ha lørdag 12.mai. Det var et hint kjære bloggleser, du kan jo ta turen opp virveltrappa til de gode rosa sofaene i babben i halv 8-tiden og høre på :)
onsdag, april 11, 2007
Um liquedeficador
Nesses dias faz um ano desde q eu fui embora do Brasil. Hmm...uns dias pra pensar, refletir um pouco...e muito estranho e um pouco triste...como vcs sabem, to com saudades de vcs :)
Entao...alguem de vcs sabem como q eu gastei um monte de tempo pra aprender a palavra liquedeficador (escreveu errado ne..) e pra falar a verdade, ainda nao sei o nome em noruegues..hehe..acho q eles chamam o liquedeficador blender ou uma coisa assim... Mas entao...no Brasil todo mundo de vcs tem ne...e aqui nao e tao comum...e vcs usam pra todas as coisas, pra fazer bolo, suco, vitaminas, chocolate quente, mousse, tudo!! Ai pensei, como vou sobreviver sem um liquedeficador? Entao fiquei muito feliz quando vi que minha mae comprou um na minha casa. So que acho q este nao e tao bom q eles q vcs tem no Brasil. Ou talvez e so eu q nao sei usar... hehe...pq duas vezes tentei fazer bolo de senora e "muffins" no liquedeficador e nao consegui. Tinha q tirar a tudo do liquedeficador e terminar com minhas maos. O liquedeficador ficou cheirando quemado, e nao deu pra bater tudo... Como vcs fazem um bolo no liquedeficador? Acho q vcs nao fazem como eu...q so coloco tudo la e comeco bater..
Olha aqui, nosso liquedeficador:
Entao...alguem de vcs sabem como q eu gastei um monte de tempo pra aprender a palavra liquedeficador (escreveu errado ne..) e pra falar a verdade, ainda nao sei o nome em noruegues..hehe..acho q eles chamam o liquedeficador blender ou uma coisa assim... Mas entao...no Brasil todo mundo de vcs tem ne...e aqui nao e tao comum...e vcs usam pra todas as coisas, pra fazer bolo, suco, vitaminas, chocolate quente, mousse, tudo!! Ai pensei, como vou sobreviver sem um liquedeficador? Entao fiquei muito feliz quando vi que minha mae comprou um na minha casa. So que acho q este nao e tao bom q eles q vcs tem no Brasil. Ou talvez e so eu q nao sei usar... hehe...pq duas vezes tentei fazer bolo de senora e "muffins" no liquedeficador e nao consegui. Tinha q tirar a tudo do liquedeficador e terminar com minhas maos. O liquedeficador ficou cheirando quemado, e nao deu pra bater tudo... Como vcs fazem um bolo no liquedeficador? Acho q vcs nao fazem como eu...q so coloco tudo la e comeco bater..
Olha aqui, nosso liquedeficador:
Me ajuda! Pq quero tanto fazer um bolo de senora no jeito brasileiro sem ovos! O melhor do mundo, ne Neia! Saudades de vcs! Me da 5 anos e eu volto um dia antes disso! Ate mais! Beijaos
tirsdag, april 10, 2007
Takk til lovsangsteamet!!
Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. 1. Tess 5,11
Vel, jeg er i alle fall ingen tessaloniker...så mange ganger ser jeg fantastiske mennesker, så mange tenker jeg, wow, så bra at hun gjorde det, eller wow så bra at han er slik, men så alt for alt for mange ganger blir det bare med tanken, og så kommer det aldri ut.
Spesielt gjelder dette de menneskene som gang på gang på gang viser hvor utrolige de er. Pastoren som taler hver søndag får av meg mye mindre skryt enn en 16-åring som taler for første gang. Naturlig vil en si, men likevel, pastoren som taler hver søndag fortjener og trenger også oppmuntring og oppbyggelse.
Og denne bloggen her skal rett og slett være en skryte, oppmuntring, oppbyggelse, takk og ære blogg til en liten gruppe i menigheten som gang på gang gjør en utrolig bra jobb, men som kanskje ikke får all den takken og prisen som de fortjener fordi vi er så vante med at de står der. Og mens jeg sitter her å tenker på hvem i menigheten som gjør store ting, så ser jeg at jeg kunne laget en blogg til hver enkelt, jeg burde takket Monica og Ole for en fantastisk jobb som leirsjefer, Stig Magne for en fantastisk jobb som leirprest, Espen for å alltid gjøre en fantastisk jobb med alt, Frances, Mathilde, Karen, Hilde Therese, Ingvild og Eirin for deres fantastiske ledelse av lovsangen, for Jim, Vidar, Milfrid, Tor, Ella, Sylvi, Merethe, Åge, Ole, Inger osv osv (jeg vil ikke nevne flere navn for at ingen skal føle seg utenfor, for som sagt jeg kunne nevnt så mange)
Men akkurat nå vil jeg først og fremst takke Matthew, Gerd Elin, Helene, Steinar, Åsmund og Roy for at de er et slikt fantastisk bra lovsangsteam! Jeg vil takke dere for at dere ledet lovsang på påskeleirene, på leirmøte og for alle de gangene dere har ledet lovsangen på impact og andre møter og sammensetninger! Jeg har blitt ledet av mange lovsangsteam, men hvor enn jeg går kommer jeg alltid tilbake til det samme, det finnes ingen som leder lovsang så bra som dere! Det har selvfølgelig litt å gjøre med ordtaket "borte bra, men hjemme best" men det betyr likevel ikke at ikke dere er utrolig flinke. Gud bruker dere virkelig til å skape rom for møter mellom Han og oss små mennesker, og det tror jeg ikke jeg er den eneste i menigheten som setter utrolig pris på at dere gjør. Takk for at dere gidder å stille opp nesten hver lørdag, takk for at dere tørr å være åpne og ærlige og blotte deres eget møte med Gud for oss andre, takk for at dere skriver utrolig bra musikk, takk for at dere deler og bygger opp resten av oss i menigheten med de gavene dere har fått!
Vel, jeg er i alle fall ingen tessaloniker...så mange ganger ser jeg fantastiske mennesker, så mange tenker jeg, wow, så bra at hun gjorde det, eller wow så bra at han er slik, men så alt for alt for mange ganger blir det bare med tanken, og så kommer det aldri ut.
Spesielt gjelder dette de menneskene som gang på gang på gang viser hvor utrolige de er. Pastoren som taler hver søndag får av meg mye mindre skryt enn en 16-åring som taler for første gang. Naturlig vil en si, men likevel, pastoren som taler hver søndag fortjener og trenger også oppmuntring og oppbyggelse.
Og denne bloggen her skal rett og slett være en skryte, oppmuntring, oppbyggelse, takk og ære blogg til en liten gruppe i menigheten som gang på gang gjør en utrolig bra jobb, men som kanskje ikke får all den takken og prisen som de fortjener fordi vi er så vante med at de står der. Og mens jeg sitter her å tenker på hvem i menigheten som gjør store ting, så ser jeg at jeg kunne laget en blogg til hver enkelt, jeg burde takket Monica og Ole for en fantastisk jobb som leirsjefer, Stig Magne for en fantastisk jobb som leirprest, Espen for å alltid gjøre en fantastisk jobb med alt, Frances, Mathilde, Karen, Hilde Therese, Ingvild og Eirin for deres fantastiske ledelse av lovsangen, for Jim, Vidar, Milfrid, Tor, Ella, Sylvi, Merethe, Åge, Ole, Inger osv osv (jeg vil ikke nevne flere navn for at ingen skal føle seg utenfor, for som sagt jeg kunne nevnt så mange)
Men akkurat nå vil jeg først og fremst takke Matthew, Gerd Elin, Helene, Steinar, Åsmund og Roy for at de er et slikt fantastisk bra lovsangsteam! Jeg vil takke dere for at dere ledet lovsang på påskeleirene, på leirmøte og for alle de gangene dere har ledet lovsangen på impact og andre møter og sammensetninger! Jeg har blitt ledet av mange lovsangsteam, men hvor enn jeg går kommer jeg alltid tilbake til det samme, det finnes ingen som leder lovsang så bra som dere! Det har selvfølgelig litt å gjøre med ordtaket "borte bra, men hjemme best" men det betyr likevel ikke at ikke dere er utrolig flinke. Gud bruker dere virkelig til å skape rom for møter mellom Han og oss små mennesker, og det tror jeg ikke jeg er den eneste i menigheten som setter utrolig pris på at dere gjør. Takk for at dere gidder å stille opp nesten hver lørdag, takk for at dere tørr å være åpne og ærlige og blotte deres eget møte med Gud for oss andre, takk for at dere skriver utrolig bra musikk, takk for at dere deler og bygger opp resten av oss i menigheten med de gavene dere har fått!
For deg som vil høre litt på hvordan de spiller, er dere alltid velkommen til ungdomsmøtene våre på lørdagskvelder :) Pluss at du kan sjekke ut Matthews myspace :)
mandag, april 09, 2007
Evigheten..
En jentekveld med chips og frukt og ord om kropp, kosthold og stress. Om hvordan tiden går fra oss og blir spist opp. Om hvordan karbohydrater er dårlig og proteiner er bra. Ikke først og fremst bare for å holde en stram og fin figur, men for å unngå utmattelse og diverse andre sykdommer. Om hvordan mineraltester er bra og leger er dårlige. Om hvordan skole kommer inn i de fleste samtaler. Om hvordan Eli ikke kan fremmedord, men om hvordan Lisa legger ut om astrofysikkens (?) cirkatall og om hvordan Eli får en liten åpenbaring.
Lisa: I astrofysikken snakker en om ca 300 milliarder år (lurer på om det er snakk om lysår..?). Altså kanskje er det 301 milliarder år eller kanskje 299 milliarder år, men sånn ca i allefall..om det skiller et par milliarder år, hva gjør vel det...1 milliard år er vel ikke så mye?
Hvor Eli plutselig forstår hvor menigsløst det er å bekymre seg over hva hun skal gjøre neste år, eller om hun skal ta seg tid til en times prat med en venninne eller en ukes ferie. Hva er det vi stresser for? Vi har da så mye mer en 300 milliarder år på å gjøre alt vi vil og bør og skal, vi har jo faktisk en hel evighet på oss!
Tror jeg må gjenta meg selv: Hva i all verden er det vi stresser for når vi skal leve i en hel evighet? Vi har jo uendelig god tid! (for deg som ikke er kristen virker kanskje dette ekstremt rart og snodig og spesielt, omtrent like rart og snodig og spesielt som at du i det hele tatt vandrer rundt på denne jorden i dag. Men for meg som er kristen tror jeg på at det finnes en Far som sendte sin sønn ned for å dø for akkurat deg slik at du skulle få lov til å leve et liv sammen med Ham i evigheten)
Og mens tiden springer fra oss og vi ønsker at måltidene var en pille uten oppvask og bussturen var en magisk Harry Potter portal, hva i all verden er det vi strever med å få tid til? Og hvor blir det av all den tiden vi sparte på å skumme gjennom pensum i stedet for å pugge det, og å ringe en venn i steden for å ta et besøk?
For min del forsvinner den oppsparte tiden i tv-titting, eller kanskje mest blogg og internett titting... hmm...skulle ønske jeg var en afrikaner jeg. Som så verdien og gleden i den tiden som en får og som en har fått, i stedet for en nordmann som alltid vil se både frem og tilbake med en angst for å ikke få gjort alle tinga en burde, og som ser på tiden, som alt annet, som en forbruksvare, som forsvinner og spisest opp.
Tiden kommer, den går ikke. Ikke stopper den å komme heller. Den kommer og kommer og kommer til deg i evighet. Som en elv som renner og renner og som stadig fører til deg (du som står der i elva - nevnte jeg forresten at årets første bad ble gjennomført i en elv på Liland klokka 01.30 en kveld midt i påsken!! gøygøygøy :D ) nye muligheter, gaver, gleder og sorger.
Kjære Far, hjelp meg til å leve som om jeg skulle leve evig. For det er jo det jeg skal! Jeg skal leve i all evighet! Halleluja og amen for det! Skulle bare ønske at så mange flere ville leve der sammen med deg i evigheten!
Lisa: I astrofysikken snakker en om ca 300 milliarder år (lurer på om det er snakk om lysår..?). Altså kanskje er det 301 milliarder år eller kanskje 299 milliarder år, men sånn ca i allefall..om det skiller et par milliarder år, hva gjør vel det...1 milliard år er vel ikke så mye?
Hvor Eli plutselig forstår hvor menigsløst det er å bekymre seg over hva hun skal gjøre neste år, eller om hun skal ta seg tid til en times prat med en venninne eller en ukes ferie. Hva er det vi stresser for? Vi har da så mye mer en 300 milliarder år på å gjøre alt vi vil og bør og skal, vi har jo faktisk en hel evighet på oss!
Tror jeg må gjenta meg selv: Hva i all verden er det vi stresser for når vi skal leve i en hel evighet? Vi har jo uendelig god tid! (for deg som ikke er kristen virker kanskje dette ekstremt rart og snodig og spesielt, omtrent like rart og snodig og spesielt som at du i det hele tatt vandrer rundt på denne jorden i dag. Men for meg som er kristen tror jeg på at det finnes en Far som sendte sin sønn ned for å dø for akkurat deg slik at du skulle få lov til å leve et liv sammen med Ham i evigheten)
Og mens tiden springer fra oss og vi ønsker at måltidene var en pille uten oppvask og bussturen var en magisk Harry Potter portal, hva i all verden er det vi strever med å få tid til? Og hvor blir det av all den tiden vi sparte på å skumme gjennom pensum i stedet for å pugge det, og å ringe en venn i steden for å ta et besøk?
For min del forsvinner den oppsparte tiden i tv-titting, eller kanskje mest blogg og internett titting... hmm...skulle ønske jeg var en afrikaner jeg. Som så verdien og gleden i den tiden som en får og som en har fått, i stedet for en nordmann som alltid vil se både frem og tilbake med en angst for å ikke få gjort alle tinga en burde, og som ser på tiden, som alt annet, som en forbruksvare, som forsvinner og spisest opp.
Tiden kommer, den går ikke. Ikke stopper den å komme heller. Den kommer og kommer og kommer til deg i evighet. Som en elv som renner og renner og som stadig fører til deg (du som står der i elva - nevnte jeg forresten at årets første bad ble gjennomført i en elv på Liland klokka 01.30 en kveld midt i påsken!! gøygøygøy :D ) nye muligheter, gaver, gleder og sorger.
Kjære Far, hjelp meg til å leve som om jeg skulle leve evig. For det er jo det jeg skal! Jeg skal leve i all evighet! Halleluja og amen for det! Skulle bare ønske at så mange flere ville leve der sammen med deg i evigheten!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
